Konsekvenser for Ellingsen Seafood ved at ferjesambandet Skutvik-Svolvær via Skrova har blitt redusert

1.1.2008 ble Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) åpnet og som en konsekvens av dette ble ferjetilbudet mellom Skutvik- Svolvær via Skrova redusert. Hovedårsaken til dette, var at større andeler av trafikken som da gikk med Skutviksambandet nå skulle genereres gjennom ferjesambandene Bodø- Moskenes i sør og Lødingen- Bognes i nord. På bakgrunn av dette har vi i denne oppgaven belyst hva som blir konsekvensene for fiskeribedriften Ellingsen Seafood lokalisert på Skrova. Ut fra dette har vi drøftet følgende hovedproblemstilling: Hvilke konsekvenser har det reduserte ferjetilbudet hatt for Ellingsen Seafood? Våre funn viser at Ellingsen Seafood har fått relativt store kostnadsøkninger som følger av det reduserte ferjetilbudet. De største kostnadsøkningene kommer som følger av at transportøren av fiskekasser har måttet lagt om transportruten sin. Dette har ført til en markant økning i prisen på fiskekasser. Den nye transportruten til transportøren har også ført til økte lønnskostnader, som følger av sene leveringer. Videre har det reduserte ferjetilbudet ført til økt usikkerhet for leveringer, noe som har gjort at Ellingsen Seafood har økt lageret på fiskekasser. I tillegg til hovedproblemstillingen, har vi redegjort i to underproblemstillinger, hvilke konsekvenser det reduserte ferjetilbudet har hatt for det øvrige næringslivet på Skrova, samt hvilke konsekvenser lokalbefolkningen har hatt. Våre funn viser her at det er blitt vanskeligere for kundene å komme seg til Skrova. Dette på grunn av at mange kunder kommer sørfra og den reduserte frekvensen på strekningen gjør at Skrova blir mindre tilgjengelig. Turistnæringen har merket en viss nedgang i omsetning. Dette skyldes hovedsakelig at færre kommer innom Skrova på snarvisitter. For lokalbefolkningen har det reduserte ferjetilbudet ført til færre valgmuligheter for transport hvis de skal sørover. Den lave frekvensen fører derfor til at lokalbefolkningen må velge alternative reiseruter, noe som medfører lengre reisetid og høyere betalbare kostnader

Aggregating the Bandwidth of Multiple Network Interfaces to Increase the Performance of Networked Applications

Devices capable of connecting to two or more different networks simultaneously, known as host multihoming, are becoming increasingly common. For example, most laptops are equipped with a least a Local Area Network (LAN) and a Wireless LAN (WLAN) interface, and smartphones can connect to both WLANs and 3G-networks (High-Speed Downlink Packet Access, HSDPA). Being connected to multiple networks simultaneously allows for desirable features like bandwidth aggregation and redundancy. Enabling and making efficient use of multiple network interfaces or links (network interface and link will be used interchangeably throughout this thesis) requires solving several challenges related to deployment, link heterogeneity and dynamic behavior. Even though multihoming has existed for a long time, for example routers must support connecting to different networks, most existing operating systems, network protocols and applications do not take host multihoming into consideration. The default behavior is still to use a single interface for all traffic. Using a single interface is, for example, often insufficient to meet the requirements of popular, bandwidth intensive services like video streaming. In this thesis, we have focused on bandwidth aggregation on host multihomed devices. Even though bandwidth aggregation has been a research field for several years, the related works have failed to consider the challenges present in real world networks properly, or does not apply to scenarios where a device is connected to different heterogeneous networks. In order to solve the deployment challenges and enable the use of multiple links in away that works in a real-world network environment, we have created a platform-independent framework, called MULTI. MULTI was used as the foundation for designing transparent (to the applications) and application-specific bandwidth aggregation techniques. MULTI works in the presence of Network Address Translation (NAT), automatically detects and configures the device based on changes in link state, and notifies the application(s) of any changes. The application-specific bandwidth aggregation technique presented in this thesis was optimised for and evaluated with quailty-adaptive video streaming. The technique was evaluated with different types of streaming in both a controlled network environment and real-world networks. Adding a second link gave a significant increase in both video and playback quality. However, the technique is not limited to video streaming and can be used to improve the performance of several, common application types. In many cases, it is not possible to extend applications directly with multilink support. Working on the network-layer allows for the creation of bandwidth aggregation techniques that are transparent to applications. Transparent, network-layer bandwidth aggregation techniques must support the behavior of the different transport protocol in order to achieve efficient bandwidth aggregation. The transparent bandwidth aggregation techniques introduced in this thesis are targeted at Universal Datagram Protocol (UDP) and Transmission Control Protocol (TCP), the two most common transport protocols in the Internet today

The Risk of Venous Thromboembolism Attributed to Established Prothrombotic Genotypes

Background - The proportion of venous thromboembolism (VTE) events that can be attributed to established prothrombotic genotypes has been scarcely investigated in the general population. We aimed to estimate the proportion of VTEs in the population that could be attributed to established prothrombotic genotypes using a population-based case-cohort. Methods - Cases with incident VTE (n = 1,493) and a randomly sampled subcohort (n = 13,069) were derived from the Tromsø Study (1994–2012) and the Nord-Trøndelag Health (HUNT) study (1995–2008). DNA samples were genotyped for 17 single-nucleotide polymorphisms (SNPs) associated with VTE. Hazard ratios with 95% confidence intervals (CIs) were estimated in Cox regression models. Population-attributable fractions (PAFs) with 95% bias-corrected CIs (based on 10,000 bootstrap samples) were estimated using a cumulative model where SNPs significantly associated with VTE were added one by one in ranked order of the individual PAFs. Results - Six SNPs were significantly associated with VTE (rs1799963 [Prothrombin], rs2066865 [FGG], rs6025 [FV Leiden], rs2289252 [F11], rs2036914 [F11], and rs8176719 [ABO]). The cumulative PAF for the six-SNP model was 45.3% (95% CI: 19.7–71.6) for total VTE and 61.7% (95% CI: 19.6–89.3) for unprovoked VTE. The PAF for prothrombotic genotypes was higher for deep vein thrombosis (DVT; 52.9%) than for PE (33.8%), and higher for those aged <70 years (66.1%) than for those aged ≥70 years (24.9%). Conclusion - Our findings suggest that 45 to 62% of all VTE events in the population can be attributed to known prothrombotic genotypes. The PAF of established prothrombotic genotypes was higher in DVT than in PE, and higher in the young than in the elderly

Plasma levels of von Willebrand factor and future risk of incident venous thromboembolism

Several case-control studies have reported elevated plasma von Willebrand factor (VWF) levels in patients with venous thromboembolism (VTE) compared with controls. However, because few studies have investigated the association in a prospective design, it is unclear whether elevated plasma VWF is a risk factor or a consequence of the VTE event. Therefore, we aimed to investigate the prospective association between plasma VWF levels and risk of VTE, as well as to perform subgroup analyses of deep vein thrombosis (DVT) and pulmonary embolism. We established a population-based nested case-control study of 414 VTE cases and 843 age- and sex-matched controls based on the Tromsø study cohort (1994-2007). Blood samples were collected at cohort baseline (1994-1995). Odds ratios (ORs) with 95% confidence intervals (CIs) for VTE were estimated across quartiles of VWF levels. We found that the risk of VTE increased linearly across quartiles of VWF levels (P for trend = .023). Participants with VWF in the highest quartile had an OR of 1.45 (95% CI, 1.03-2.03) for VTE compared with those in the lowest quartile. The association was strongest for unprovoked VTE (OR, 2.74; 95% CI, 1.66-4.54) and unprovoked DVT in particular (OR, 6.73; 95% CI, 3.07-14.76). Further adjustment for body mass index, C-reactive protein, hypertension, estrogen use, and smoking had a modest effect on the risk estimates. To conclude, we found a dose-dependent relationship between plasma VWF levels and future risk of incident VTE, and unprovoked events in particular. Our findings suggest that VWF may represent a promising biomarker for future risk of incident VTE

Adaptive Media Streaming to Mobile Devices: Challenges, Enhancements, and Recommendations

Video streaming is predicted to become the dominating traffic in mobile broadband networks. At the same time, adaptive HTTP streaming is developing into the preferred way of streaming media over the Internet. In this paper, we evaluate how different components of a streaming system can be optimized when serving content to mobile devices in particular. We first analyze the media traffic from a Norwegian network and media provider. Based on our findings, we outline benefits and challenges for HTTP streaming, on the sender and the receiver side, and we investigate how HTTP-based streaming affects server performance. Furthermore, we discuss various aspects of efficient coding of the video segments from both performance and user perception point of view. The final part of the paper studies efficient adaptation and delivery to mobile devices over wireless networks. We experimentally evaluate and improve adaptation strategies, multilink solutions, and bandwidth prediction techniques. Based on the results from our evaluations, we make recommendations for how an adaptive streaming system should handle mobile devices. Small changes, or simple awareness of how users perceive quality, can often have large effects

Hvordan bidrar kollegaveiledning til læring i jobbkonsulenters praksis? En studie av en arbeids-og inkluderingsbedrift. En kvalitativ studies om utforsker faktoreri kollegaveiledningen som bidrar til og er til hinder for læringsarbeidet opp mot jobbkonsulenters praksis i en arbeids-og inkluderingsbedrift.

Master´s thesis in Education (PED511

Litterær sakprosa til ungdommen!

Denne masteroppgaven tar for seg den litterære sakprosaens bruk og formidling i klasserom og bibliotek. Basert på tidligere forskning, har det blitt avdekket store forskjeller i mengdeforholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i skolen. Folkebibliotekets utlånstall viser også at skjønnlitteratur lånes ut i mye større grad enn sakprosa. Problemstillingen er: Hvordan formidles litterær sakprosa til ungdommer, og hvordan oppfatter og forvalter lærere og bibliotekarer sine roller som formidlere? Denne oppgaven har som mål å belyse hva som faktisk foregår i skolen og bibliotek i forbindelse med formidling av litteratur, samt avdekke lærere og bibliotekarers holdninger og praksis til de to litterære genrene, sett i lys av denne skjevheten. Undersøkelsen er utformet i tråd med etnografisk forskning, der jeg har tilbragt én uke i felt på henholdsvis skole og bibliotek for å samle inn data. Oppgaven er forankret i det teoretiske grunnlaget om sakprosa av Johan L. Tønnesson, og forskning om lesing og leseferdigheter av Bjarte Furnes og Elisabeth Normann. I tillegg vektlegges Utdanningsdirektoratets PISA undersøkelser, som viser at norske ungdommer, og særlig gutter, gjør det stadig dårligere på målinger av leseferdigheter. For biblioteket er den nye bibliotekstrategien fra 2020 også interessant, der økt formidling har særdeles høy prioritet. Hovedfunnet i oppgaven, er at det foregår en form for diskriminering av sakprosaen i formidlingssituasjoner. Denne gjenspeiles i alt fra hylleplassen på biblioteket, til hvilke egenskaper lærere og bibliotekarer tillegger sakprosaen i deres tanker om de to litterære genrene. Paradoksalt fremheves det fra begge grupper at skjønnlitteraturen er best egnet når barn og ungdommer skal smittes med leseglede og leselyst, samtidig som både bibliotekarer og lærere har erfaringer og oppfatninger om at sakprosa er attraktiv litteratur for de ungdommene med svake leseferdigheter. Som oftest blir guttene fremhevet som tilhørende i denne kategorien. Oppgaven avdekket også de forskjellige måtene litteratur formidles på. For lærerne er relasjon mellom lærer og elev en kjemperessurs i formidlingsarbeidet. For biblioteket foregår formidling enten gjennom plassering, sosiale medier eller gjennom veiledning og anbefalinger fra de ansatte. I oppgaven beskrives det tiltak og forslag som er myntet på å forbedre og effektivisere formidlingen, slik at den bedre treffer ungdommer, og ikke minst løfter fram den litterære sakprosaen ut i lyset